Mrs Lizzie Beth

Om meg

På besøk 14. og 15. august.

Hei, jeg er Lizzie...

Jeg er en kvinne i trettiårene fra forstedene til Washington D.C., og jeg liker å tro at jeg er smart, morsom og en som prøver å leve livet fullt ut.

På papiret har jeg alt. Et flott forstadsliv, en frisk og lykkelig familie, en karriere som går bra. Jeg sitter i styrer for ideelle organisasjoner jeg bryr meg om, jeg er frivillig på skolen, og jeg har alltid glede av å ha naboer og venner på middag. Sett utenfra skulle man tro at jeg ikke kunne ønske meg mer.

Likevel tenker jeg stadig på mitt yngre jeg. Den jeg var før ansvar og tidsfrister. Hun var morsom. Spontan.

Misforstå meg ikke, jeg sitter ikke her og klager over mitt stakkars forstadsliv. Jeg vet hvor heldig jeg er. Men den rastløse følelsen er vanskelig å riste av seg, og ensformigheten i det hele kan noen dager være kvelende.

Det er vanskelig å tro at jeg først opprettet denne siden for over et tiår siden. Jeg var så ung og bekymringsløs den gangen, bare en ung kvinne som ville ha det gøy, fullføre studiene og endelig komme seg ut av foreldrehjemmet.

Den unge kvinnen føles som et helt liv siden.

Ærlig talt er jeg ikke sikker på at jeg er den samme personen lenger. Dette er min måte å finne henne igjen på og bringe henne tilbake dit hun hører hjemme. Ja, jeg er mor, kone og datter, og mange mennesker er avhengige av meg. Men når alle disse rollene er fylt, hva er det som er igjen? Hvem er jeg bortsett fra alle andre? Er jeg lykkelig? Føler jeg meg oppfylt?

Kan jeg fortsatt være den frigjorte, livsglade kvinnen?

Jeg er klar til å ta opp tråden der jeg slapp. Litt nervøs kanskje, men helt klar. Så jeg antar at det eneste spørsmålet som gjenstår, er...

...er du klar til å bli med meg?

En kjapp merknad om å ta kontakt. En SMS går fint, så lenge du presenterer deg med navn, alder, etnisitet og yrke. Jeg tar sjelden telefoner jeg ikke venter.

xo Lizzie Beth

Denne beskrivelsen ble automatisk oversatt. Vis original